Velkommen til bloggen min!
Her inne deles bilder av turer og aktiviteter, kunnskap, nyttig info, tips til trening/aktivisering samt gleder og frustrasjoner rundt alt som har med hund å gjøre.
MYE om HUND, men også litt om natur og andre dyr.

Fortsett gjerne å følge med her inne hvis du finner den til nytte eller glede :) I kartoteket finner du eldre innlegg og hvis du leter etter noe spesielt kan du sjekke under etiketter.

Mer om min hundefaglige bakgrunn finner du på hjemmesiden til Casalinga Hundeskole (www.casalinga.no). Mette



Viser innlegg med etiketten Tips fra hundeinstruktøren. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Tips fra hundeinstruktøren. Vis alle innlegg

mandag 9. januar 2017

Om å klippe klør på hunden

Klippe klørne selv? Skal - skal ikke?

De aller fleste hunder trenger å få klørne sine klipt innimellom. Noen sliter dem mye naturlig, men også for dem vil det variere etter aktivitetsnivå og ikke minst underlaget de ferdes på.
Hvis du er usikker på hvordan det gjøres bør du ta med hunden til dyrlegen og be dem vise deg hvordan du kan klippe. Dette for at du skal klippe NOK, men IKKE FOR MYE.
Skal du klippe selv må du også gå til anskaffelse av en klotang som er beregnet for hunder.

Ikke alle hunder liker å få klippet klørne, men med positiv tilnærming klarer de aller fleste å akseptere det etter hvert. De liker det kanskje ikke, men man kan i hvert fall gjøre det til en så positiv opplevelse som mulig for dem.
Noen få hunder er så urolige/syns det er så ubehagelig at de må dopes ned. Lange klør må klippes uansett og hvis du ikke får det til hjemme må de til dyrlegen for å få det gjort.
Det er ikke alle "kamper" som er verdt å kjempe og kloklipp kan være en av de kampene...

Men her skal du få noen tips til hvordan du kan venne hunden din til klipperutinen.
Noen hunder blir FRUSTRERTE når de IKKE VET HVA SOM SKAL SKJE og da kan de finne på mye rart for å avlede deg. Så jo roligere du klarer å forholde deg i starten jo raskere roer hunden seg ned. Jo mer du kaver deg opp jo mer stresser hunden. Tålmodighet i starten lønner seg senere :)

1. Hvis hunden er redd for at du tar på labbene bør du begynne med å trene på det. Start på det nivået der hunden godtar at du har hånda di (enten det bare er i nærheten av labben eller om du kan holde labben forsiktig). Finn grensen for når hunden så vidt begynner å vegre seg. Du skal belønne mens den ennå er bekvem med det du gjør (fordi du skal belønne er at den holder seg i ro - ikke at den trekker seg unna)

2. Hvis hunden er redd for selve klotangen må du"ufarliggjøre" den. Gradvis tilnærming, etter hvert klippe i løse luften uten at du holder i labben. Klipp i luften og belønn for at hunden skal bli vant til lyden også.

3. Når hunden er bekvem med at du holder fast labben OG den ikke er redd klotangen kan du begynne å klippe i løse luften i nærheten av kloa mens du holder i labben.
Belønn ofte og ta pauser hvis du merker at hunden syns det blir for mye. Når hunden er klar for det kan du begynne å klippe små biter ytterst på klørne. Når hunden syns det også er greit er dere klare for ordentlig kloklipp.

Husk: GÅR DET BEDRE OG BEDRE FOR HVER GANG ER DU PÅ RETT VEI!

På bildene her er det Arko som skal få klippet klørne sine. Han flyttet til oss da han var 18 måneder gammel og den første gangen klørne skulle klippes brukte vi 20 minutter bare på at jeg skulle få lov til å holde fast labben hans.. Men når det bare var overvunnet gikk alt greit.
Resten av sitt liv kom han løpende og la seg ned hver gang klotanga og godbitene kom fram. Han lå og kikket på godbitene mens jeg klippet og etter at hver labb var ferdig fikk han belønning :)

#hund #hundetrening #kloklipp #klippeklør

tirsdag 3. januar 2017

Tips: bruk brodder på holka!

På tur med lårhalsen som innsats..
Noen ganger kan det å gå tur være ganske risikofylt, spesielt hvis man har en sterk hund og det er holke overalt. Om hunden klarer å dra deg hit og dit er det i seg selv heller ikke spesielt lurt hvis du ellers prøver å lære hunden din at den ikke skal dra i båndet. Dersom den stadig lykkes med å dra seg frem dit den vil er sannsynligheten for at den drar enda mer neste gang ganske stor..

Men da er det jo kjempefint at det fins BRODDER!!! :) :)

Og bare så det er sagt: det er ikke bare "gamle kjerringer" som blir dratt hit og dit av sin firbeinte venn ;) Brodder er et fint hjelpemiddel for alle!

Mange forskjellige varianter. Noen fungerer bra, mens andre fungerer mindre bra...
Det gjelder å finne de som passer best for akkurat deg.

 


fredag 30. desember 2016

Godbiter - hvor store skal de være?

Det er mange som lurer på HVOR STORE GODBITER man skal bruke når man trener hund.

Tja... det kommer jo litt an på hvor stor hund man har da
Har man ekstra gode godbiter kan de f eks være mindre enn de som ikke frister like mye.
Det fins nok ingen fasitsvar på det, men her kommer noen tips fra meg.

Som grunnregel kan man forholde seg til følgende:
DE SKAL IKKE VÆRE STØRRE ENN DET HUNDEN ER VILLIG TIL Å JOBBE FOR!
Med det så mener jeg at man må prøve seg frem litt.
Når hunden blir mett dabber ofte motivasjonen etter hvert og godbitene føles ikke like fristende lenger. En annen ting man kan tenke på er at jo større godbitene er jo lenger tid bruker hunden på å spise de opp før den er klar til å trene videre.

En annen regel man kan forholde seg til er:
BELØNNINGEN SKAL STÅ I FORHOLD TIL INSATSEN HUNDEN HAR GJORT!
Som et eksempel for å forklare dette kan vi bruke sportrening.
Ved innlæring av spor bruker man ofte å legge ut et kort spor med pølsebiter i hvert fotspor. Da får/finner hunden mange belønninger uten å måtte anstrenge seg verken hardt eller over lang tid. Da sier det seg selv at man ikke kan legge en hel pølse i hvert spor... de behøver bare være store nok til at hunden har lyst til å lete etter flere.
Når hunden derimot har kommet så langt i sportreningen at man ikke lenger legger godbiter i sporet og den går et langt spor under vanskelige forhold bør belønningen ved sporslutt være en litt ekstra god/mye.
 






tirsdag 13. desember 2016

HVA bør man kunne om HUND?

Hva bør man egentlig kunne hvis man skal eie eller påta seg ansvaret for en hund? Hvor skal man søke kunnskap?
Hvis man har lest en bok, gått ett kurs eller hatt en hund kan man lett tro at man har "fasit" og at man faktisk kan det meste om hund. Så enkelt er det nok ikke, for jo mer man lærer jo mer skjønner man hvor lite man egentlig kan! Jo mer man ser og hører jo mer forvirra blir man.


HVA skal man tro og HVEM skal man tro på?


Noen sier en ting mens andre sier noe helt annet. Det er ikke enkelt å velge hva man skal forholde seg til.

Hvem skal man stole på av såkalte fagfolk?

Når det gjelder hundens helse/sykdom/ernæring er det selvsagt veterinæren som skal kontaktes hvis man er i tvil, men hva med oppdragelse, trening eller takling av små og store adferdsproblemer?

Sjekk bakgrunn og erfaring til eventuelle instruktører/forelesere/forfattere!
Spør/sjekk hva slags instruktørkurs de har gjennomgått. Har de fullført utdannelsen/bestått eksamen? Har de kun deltatt på teorien, har de vært med som hjelpeinstruktører eller på annen måte fått prøvd seg praktisk også?

Hvilke metoder brukes? Kan metodene begrunnes skikkelig?

Alle hunder er forskjellige. Det er alle hundeeiere også.  Derfor gjelder det å finne en metode å trene hundene på som passer til både hundens og eierens mentale og fysiske kapasitet.

En ting er i hvert fall sikkert:
INGEN HAR EN FASIT SOM PASSER FOR ALLE...