Velkommen til bloggen min!
Her inne deles bilder av turer og aktiviteter, kunnskap, nyttig info, tips til trening/aktivisering samt gleder og frustrasjoner rundt alt som har med hund å gjøre.
MYE om HUND, men også litt om natur og andre dyr.

Fortsett gjerne å følge med her inne hvis du finner den til nytte eller glede :) I kartoteket finner du eldre innlegg og hvis du leter etter noe spesielt kan du sjekke under etiketter.

Mer om min hundefaglige bakgrunn finner du på hjemmesiden til Casalinga Hundeskole (www.casalinga.no). Mette



Viser innlegg med etiketten Diverse. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Diverse. Vis alle innlegg

søndag 15. januar 2017

Hunder som ikke vil spise

Gang på gang har jeg vært vitne til at hundeeiere, som deler sin bekymring for at hundene deres ikke vil spise, blir sett på som lett bytte for ivrige hundematselgere.
Helt ukritisk nærmest dytter selgeren sine varer på den stakkars hundeeieren. Selvfølgelig er det tilfeldigvis sånn at selgeren aldri har hørt om noen hunder som ikke elsker akkurat det fóret han/hun anbefaler. Og er du en ansvarsfull hundeeier så vil du jo gjøre alt for at hunden din skal spise og ha det bra - ikke sant?
Sjelden har jeg hørt selgeren stille behovsavdekkende spørsmål rundt den omtalte hundens manglende matlyst... Det kan hende det hjelper å prøve et annet fór, men det kan også hende at det ligger helt andre årsaker bak manglende lyst til å spise.
Det er en del du som hundeier kan tenke over og prøve ut selv. Derfor skal jeg skrive litt om akkurat dette her i bloggen min.

Det første spørsmålet jeg ville stilt meg selv er om hunden plutselig har sluttet å spise eller om den alltid eller periodevis har spist dårlig...

Hvis vi begynner helt grunnleggende så har vi to punkter i denne saken:
1. DET SOM SKAL SPISES (altså maten)
2. DEN SOM SKAL SPISE DET (hunden)

La oss se litt nærmere på de to punktene.
1. MATEN:
- er det nytt/annet fór enn hunden vanligvis får (vet ikke om den liker det)?
- er kvaliteten på maten ok?
- er maten frisk (altså ikke muggen, sur eller ødelagt)?
- kan det ha kommet noe annet i/på maten som gjør at den lukter vondt (såpe, krydder)?
- kan det være noe med det maten skal spises av (matkoppen)?
- kan det være noe i omgivelsene der hunden får maten sin (lyder, lukter, glatt gulv)?

2. HUNDEN:
- er hunden frisk (virker den ellers i form, oppkast, løs mage)? Oppsøk dyrlege ved tvil!
- kan den ha problemer i munnen (satt noe fast i tennene, tannverk)?
- kan matlysten være påvirket av hormoner (kan påvirke både tisper og hanner)?
- er det flere hunder tilstede når hunden får mat (må den konkurrere om maten)?
- får hunden matro?
- kan det ha noe med matadferd å gjøre (hunder vil gjerne jobbe litt for maten)?
- kan det ha noe med aktivitetsnivået og/eller årstid å gjøre (behov for energi)?
- er hunden i "passe hold" (eller for tynn/tykk)?
- har den tilgang på mat hele tiden (blir den lei)?
- får den mye å spise mellom måltidene (griseører, dentastix osv)?
- får hunden rett og slett mye mer mat enn den trenger?
- vil hunden ha godbiter?

Nå har du fått noe å tenke på...
Dersom en hund (som normalt spiser godt) plutselig slutter å spise ville jeg lett etter årsaker umiddelbart og dersom jeg ikke hadde funnet noen logisk forklaring ville jeg ha oppsøkt dyrlegen.

Ellers ville jeg prøvd meg litt frem. La hunden få "streve" litt for maten...
Prøv om den spiser hvis den får maten som belønning for å jobbe litt (la den gjøre noen triks, la den måtte lete litt etter maten osv).
Prøv også å snu på det ved å legge noen godbiter i matskåla uten at hunden må jobbe for de. Spiser den godbitene da? Eller går den bare bort å lukter og trekker seg tilbake?

Dette innlegget er på ingen måte ment som noen fasit på hvorfor hunden ikke vil spise og det er heller ingen oppskrift på hvordan du kan få den til spise...
... men kanskje det har gitt deg noen ideer du kan bruke som utgangspunkt?

Så spørs det jo også hvor mye du vil "skjemme" bort hunden... ellers er det jo ofte sånn at hundene begynner å spise hvis de får en liten smakebit av noe spennende oppå maten sin.

#hund #hunder

fredag 13. januar 2017

It's Friday

Hente tøflene dine sier du? Spør noen andre, jeg har tatt "hælja"...


GOD HELG!
 
 
#hund #hunder


torsdag 12. januar 2017

Når valpekjøpet blir annerledes enn forventet

Det å få en valp i huset kan vise seg å by på overraskelser for noen og enhver.
Det er ikke sikkert at det blir verken verre eller bedre enn forventet, bare annerledes...

For noen kommer den store overraskelsen allerede når de innser det faktum at det er en VALP de har skaffet seg. Har man for eksempel ingen formening om at valper biter (i alt og alle) kan nedturen komme ganske raskt.
Har man hatt en "krevende" valp tidligere kan det hende at man syns valpeperioden denne gangen går som en drøm.
For andre kan selve valpekjøpet være dårlig gjennomtenkt og selv om valpen er både snill og søt så visste man rett og slett ikke at det var så tidkrevende å ha en sånn liten tass i familien.
Noen har kanskje gått i den fella at de tror valper kommer ferdig dressert, mens andre har litt for store ambisjoner for aktiviteter og trening enn det valpen klarer å henge med på.
Selv om valpekjøpet er gjennomtenk på alle måter og alt er "timet og tilrettelagt" kan det likevel bli annerledes enn man hadde tenkt seg på forhånd.
Har man hatt en gammel hund før kan det nærmest komme som et sjokk at valper ikke er som gamle hunder. Det at den forrige hunden også en gang har vært valp kan være lett å glemme.

I noen familier ser man at den personen som egentlig ikke var så hissig på å få seg valp ender opp med å bli den som knytter de sterkeste båndene, mens den som var mest ivrig mister interessen etter hvert.
Og ingen kunne da vel forutse at man skulle bli en helt "tussete" valpeeier og at man skulle bli så sinnsykt glad i den lille krabaten?

Ettersom valpen vokser til forandrer alt seg. Noen utfordringer forsvinner mens nye dukker opp. Det gjelder å tilpasse seg valpens alder/behov og innrette hverdagen deretter. Tilværelsen med valp i huset består av oppturer og nedturer, akkurat som det meste annet her i livet. Det er en del jobb som må gjøres, men selv om valpekjøpet blir annerledes enn man hadde tenkt seg er det mest sannsynlig at valpen kommer til å gi sine eiere enormt mange gleder i tiden som kommer.

#hund #valp #hunder

tirsdag 10. januar 2017

ULV vs MENNESKE - hver bør være mest redd?

I disse dager ropes det ulv overalt i Norges land.
Noen har opplevd ulv på nært hold, noen har sett ulv på avstand, mens andre igjen bare har sett ulv på tv eller på bilder. Uansett har alle sin mening og det er sterke følelser i sving så fort temaet ulv kommer på banen. Ofte kommer følelsene i sterk konflikt med fornuften...
Men hvor farlig er egentlig ulven for oss mennesker? Eller for å snu på det: hvor farlig er egentlig vi mennesker for ulven?
Statistisk sett så dreper nok mennesker flere ulver enn det ulver dreper mennesker i dette landet.

Når det er sagt så har jeg full forståelse for at folk som lever med ulven tett innpå seg ønsker den litt unna. Man må ikke glemme at ulven er et rovdyr. Den løper fortere enn oss, den er mye sterkere enn oss og den har kunnskap, erfaring og ingen sperrer i forhold til å avlive andre skapninger. Så hvis en ulv hadde gått på et menneske uten våpen hadde det vært rått parti i ulven favør.
Det eneste som egentlig hindrer ulven i å angripe mennesker er frykten den har for oss. Grunnen til at den ser ut til å være genetisk betinget for denne frykten forklares på mange måter. En av forklaringene er at da menneskene fikk våpen ble de ulvene som kom nærmest skutt. Det vil si at kun de ulvene som holdt seg utenfor menneskenes rekkevidde fikk sjansen til å bringe genene sine videre. På den måten ble de etter hvert mer og mer redd for mennesker. Men hva skjer nå når ulven egentlig ikke har mer å frykte fra oss tobeinte og når de som ikke er redd mennesker får formere seg videre? Vil vi en dag igjen få ulver som ikke er redde? Hva skjer da?
Fornuften sier at for å sikre både mennesker og ulver må de ulvene som lever tettest på folk tas vekk.
For menneskene som er veldig berørt betyr det umiddelbar bedring av livskvaliteten. For ulvene betyr det artens overlevelse på sikt.
Hvordan det kan gjøres er det opp til eksperter å avgjøre. Kanskje det fins andre måter enn avliving å gjøre det på? Uansett må det gjøres på en nøye gjennomtenkt måte.

For at vi mennesker skal tillegge oss selv retten til å avlive ulven må det ligge gode grunner bak. Det holder ikke at noen bare er redde for å gå i skogen. I så fall er det mye annet som også burde utryddes....

Se bilder av nærgående ulv på VG: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/ulv/flere-moette-ulv-i-nabolaget-i-raelingen/a/23892655/#xtor=CS6-6-[23892655%20flere_moette_ulv_i_nabolaget_i_raelingen]

#hund #ulv